Oppgaver om 1700-tallet

- Hvilke viktige endringer skjer i denne tiden som gjør at samfunnet endres?
 
En viktig endring var at borgerskapet vokste fram, og dette gjorde at det vokste fram et nytt marked for både    litteratur og annen kunst. Adelen og kirken fikk også en svakere stilling enn før, og de sterke båndene mellom litteraturen og den religiøse og verdslige makten ble løst opp. Dette gjorde at det ble rom for en offentlig meningsutveksling, der litteraturen kunne diskuteres mer fritt enn tidligere.

- Hva skjedde med utdanningssystemet?

Det forandret seg på den måten at det ble mindre fokus på det kristne i skolen, i og med at skolen mistet mer makt, som jeg var inne på tidligere. Dette gjorde at det ble mer fokus på realfag og språk, og utdanningen ga mer grunnlag for å gå ut i jobb, enn å lære om kirken.

- Hvilke endringer skjedde i forhold til menneskesynet?

Synet på det kristne endret seg for mennesket, og de ble mer opplyste og kritiske til kirkens metoder. Mennesket ble med andre ord mer opptatt av mennesket enn av Gud.

- Hva skjer med posisjonen til litteraturen?

Den blir sterkere, i og med at flere lærer seg og lese, og ikke bare leser bibelen, men romaner og lignende. Litteraturen vokste seg sterkere spesielt på grunn av den økende middelklassen i samfunnet.

- Hva var den franske revolusjonen ? og hvordan tror du verden hadde sett ut hvis den ikke hadde forekommet?

Den franske revolusjonen var den økende franske borgerklassens kamp mot den franske staten. Den franske staten hadde på denne tiden økende problemer med blant annet økonomi og utenrikspolitikken. Dette opprøret fra det franske folket visste at folket har egen meninger, og vil være med på å bestemme, noe som igjen senket makten til adelen, og gjorde det mer vanlig med demokrati. Jeg tror at uten den franske revolusjonen ville verden i mye større grad vært preget og diktatur og lignende, fordi folket har visst at de lar seg lede, og ikke tørr stå imot.

- Finner vi tankegods fra opplysningstiden i vårt samfunn?

Ja. Som jeg allerede har vært inne på forandret på denne tiden synet på kirken og adelen seg, og det ble sett på som mindre mektig. Dette gjorde ting mer likt som det er idag, og det er verdt og tenke over hva som hadde skjedd hvis folk ikke hadde stått opp mot kirken og adelen. Det samme gjelder staten, og hvordan de bestemte på den tiden, i forhold til det de gjør nå. Det var takket være det franske opprøret at ting forandret seg, og det har gjort ting slik de er idag.

- Ta utgangspunkt i et maleri fra klassisismen, og finn trekk ved det som korresponderer til det du har lært om den tiden.

Madame Récamier malt av Jacques-Louis David

Hvis man ser på dette bildet ser man at David fokuserer kun på mennesket, og har gjort hele settingen veldig enkel for at man skal fokusere kun på kvinnen midt i bildet, og ikke på noe annet. Dette stemmer overens med det jeg har lært, da det ikke er fokus på noe guddommelig eller lignende i bildet, kun det menneskelige.

Ordforråd

Ja, ny runde med ordforråd, denne gangen hentet fra 1700-tallet

Planetarium - en mekanisk modell av planetsystemet
Borgerskap - En grupper av borgerne i en by som ikke var som alle andre
Bastillen - En festning i Paris, som på 1700-tallet ble brukt som fengsel
Roman - En lengre, fiktiv fortelling
Hellig - En viktig gjenstand, person eller mening, som var viktig innenfor den religiøse troen.
Maktfordelingsprinsippet - Politisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal deles inn i uavhengige institusjoner:                                                            en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt

Roman og novelle

Hejhejhalåå

bare veldig kort om noen kjennetegn ved roman og novelle:

Roman:
 - mye tekst
 - Mange temaer
 - Flere karakterer
 - Tidsaspekt lenger
 - Flere skildringer
 - Kronologi

Novelle: 
 - Færre karakterer
 - Kort i lengde
 - Åpen slutt
 - Direkte skildringer

Shallabais

Sagaer

• Hvem var Snorre Sturlason og hvilken betydning hadde han for den norrøne skriftkulturen?
  
  
  Han var en islandsk høvding, forfatter og skald, omtalt som Islands smarteste mann på den tiden han levde.
  Han hadde stor betydning for den norrøne skriftkulturen. Det var han som samlet og skrev ned Heimskringla, som er norske kongesagaer om konger fra ca 850 til 1177.

• Hva er forskjeller og likheter på kongesagaer og ættesagaer?
  
  
  Likhetene er at begge har anonyme og objektive forfattere. Begge forteller i korte setninger, uten mye følelser med i bildet. Begge typer sagaer har også en tilnærmet lik introduksjonsfase.
  Forskjellen på de to er at kongesagaen forteller kronologisk, det gjør ikke ættesagaen. Ættesagaen har også en historie som omhandler konflikter, kamper og hevn, noe kongesagaen ikke har, fordi de forteller mer historie rundt kongen.

• Hva er spesielt med fortellermåten i sagalitteraturen?
  
  
  Det som er spesielt med den er at den forteller alt i korte setninger og uten masse beskrivelser av følelser og lignende. Setningene er korte og konsise, og forteller deg kun det du trenger å høre for å skjønne historien. Fortellingene er preget av at forfatteren er anonym og objektiv, og man ser altså da historien utenfra.

• Hva handler 'Kongespeilet' om?
  
  
  'Kongespeilet' er en opplysende og belærende tekst, skrevet av en anonym, men tydeligvis boklærd person. Historien foregår som en samtale mellom far og sønn, der sønn stiller spørsmål og far svarer. Her blir det lagt fram mye livsvisdom, og det er denne visdommen historien handler om.

Norsk utdanningssystem

Utdanning for samfunnet

Denne artikkelen som Bjåen har skrivi går i hovudsak ut på ein ting. Lang og høgare utdanning gjer det norske samfunnet betre. Om staten investerer i utdanning, får de pengane rett tilbake i lommeboka når disse er ferdigutdanna. Det er i det minste slik det er i teorien. For da går vi nemleg tilbake til det Båen pratar om i slutten, at ungdom blir tvungen til å ta høgare utdanning. Eg vil si at dei aller fleste nå for tida ikkje blir tvungen til å ta så frykteleg høg utdanning, ikkje direkte i det minste.

Det er jo nemleg slik i dag at det er veldig mye fokus på utdanning. Og ungdommen følgjer med, tro det eller ei alle de som sitt der ute å trur at alt ungdommar gjør er og feste og drikke. Og konsekvensane av dette, altså at vi følgjer med, er at vi får med oss at det virker som jo mindre utdanning du har, jo mindre er du verdt. Joda, du veks opp og får deg ein jobb likevel, men kva barn sitter i sandkassa på skulen og seier: « Eg vil bli ein rørleggar eg»? Mange yrker som krevjar spesiell utdanning på vidaregåande blir i dag sett ned på, og det er eg einig i det vi må gjere noko med.

Konsekvensane av dette blir jo berre at vi får eit samfunn med over utdanna nordmenn som ikkje liker det de driver med. Det er nemleg slik i dag, at uansett kor viktig jobben du gjer er for samfunnet, så blir du sett ned på om man ikkje trenger lang utdanning for å få den, eller tener masse pengar på jobben, som for eksempel med rørlegare eller søppeltømmera. I forhold til jobbar som for eksempel advokat eller leger er dette jobbar som ingen burde jobbe med, kvis vi skal tolke det Bjåen seier her korrekt. Men han seier jo også det, vi styrkar haldninga om at alle skal ha høgare utdanning. Og dette må vi som sagt gjere noko med. For eit velutdanna samfunn er ikkje alltid eit godt samfunn. Det hjelpar lite at folk går rundt å har 20 års skule i hovudet, når den skulen har pressa ut alt som er av gleda oppe i toppen.

For å oppsummere det eg har prøvd å sagt nå; eg liker tanken på eit godt utdanna norsk samfunn, men ikkje til ein kvar pris.

Kilde: Artikkelen ''sunt for samfunnet'', Vårt Land, 10.02.2011

Ordforklaringer

Flere ordforklaringer, denne gang fra film:

Kulisse – Omgivelser, med på å skape miljøet

Regissør – Den som styrer hvordan scenene skal foregå

Analytisk – Når noe fokuserer på enkeltdeler

Dialog – Samtale mellom to mennesker

Monolog – Enetale, altså at det bare er en som prater

Panorering – Filme mens man dreier kameraet horisontalt

Visuell – Noe vi ser

Læringsmål film

Begreper:

Point of no return – en situasjon i en film som gjør at ting ikke lenger kan bli som det var før.

Anslag – De første minuttene av filmen

Komposisjon – Sammensetning av filmen

Planting og høsting – En handling eller lignende tidlig i filmen, som kommer igjen lenger ut i filmen.

Dramaturgi – Oppbygningsmønsteret til filmen

Hvorfor er film verdens sterkeste medium?

Jeg tror dette er fordi at alle kan se på en film og forstå handlingen. Ikke alle kan eller vil lese en bok, men en film kan få så å si alle interessert. En film kan i tillegg tolkes på forskjellige måter, slik at det skaper ulike meninger og følelser hos folk.

Sterke virkemidler

I filmen Tristan og Isolde mener jeg at de sterkeste virkemidlene er personene og miljøet. Personene fordi de viser hvordan det var på den tiden, med meninger og synspunkter som var riktig på den tiden, med unntak av de to hovedpersonenes meninger. Miljøet er som sagt også et viktig hjelpemiddel, fordi det som personene er med på å vise en del av Irland og England som er urørt, og vise hvordan det var på den tiden.